Hei!
Jeg vil endelig oppdatere litt her. (med en hel avhandling visst
) Tiden går. Den siste måneden (minst) har lillesøster respondert mer ”overbevisende” når vi gjør åling over gulvene. Plutselig tok hun konsekvent motsatt fot da jeg førte frem en arm og vi ålte som vanlig. Hun merket tydeligvis at det gikk raskere, og vi har gjort / gjør så mye jeg klarer å få til av dette. På egenhånd er hun fremdeles ikke overbevist, eller jeg har nok ikke fått til å vise henne nok, dessverre. I alle fall. I same veven har hun begynt å krype, perfekt, som det skal være. Kanskje hang de to sammen, at vi øvd så mye på ålingen ”på rett måte” korsvis og at hun forstod den galoppen også. Hun kryper nå for det aller meste, og det går fort fortere med henne for vi kryper på.
Jeg må vel se fremover (og ikke bakover på min egen ufullkommenhet), og legger snart mest vekt på å få til så mye kryping som mulig frem til gåendet tar over en gang. Jeg tror jeg bare får være glad for at hun begynte å krype nå og får det med seg. Innser min begrensning som for det meste ”alenemor” med to hjemme og oftest en syk mann i tillegg. Samvittigheten for at jeg ikke fikk til ålingen skikkelig vil vel alltid være der, men jeg har ikke klart å gjøre mer enn hva jeg har gjort, kanskje 5-7 (av og til mer) aktive ålestunder hver dag, samt korrigering av ålingen når jeg har hatt mulighet ellers. Det som var verst var at jeg alene ikke kunne hjelpe til så bra, korrigere både hender og føtter samtidig, kanskje det er derfor det har tatt så lang tid. Litt pattering har mannen min og jeg fått til, men det tror jeg ikke er noe å snakke om i og med at det ikke kunne bli noen kontinuitet i det da jeg ikke har noen andre som kan hjelpe til slik. Det plager meg selvfølgelig. Aller dummest føler jeg meg over at jeg ikke forstod at jeg kunne lokke og lure tidligere og få henne på frem før jeg gjorde det. Men nå får det vel være med slikt prat. Og jeg (vi!) vet litt mer dersom vi er så heldige å få en bebis til en gang.
Ellers er lillesøster på full vei med alt. Hun sier mange ord, tilsynelatende bevisst. Foreks rekker hun bestikk fra oppvaskemaskinen til oss og sier takk! Slukker lyset og sier takk! Med hjelp av en pute kommer hun seg opp i sofaen, og klatrer villig opp på stoler og videre til bord (med ørlitegrann hjelp). Trappen er også gøy.
Lillesøster elsker prikkene sine stort. Jeg og barna var nylig på en ukes tur hos slekt og venner, og da vi kom hjem var gjensynet herlig. Hun skratter og ler, og sier jeg noe rart før jeg viser kortet (ja, det synest jeg mange av regnestykkene jeg viser nå er. Gresk for meg!) er det stort sett alltid med et engasjert skratt at lillesøster responderer. Jeg er ikke alltid overbevist over hvilket kort hun mener når jeg viser ekvationer, men det plager ikke meg, og så lenge hun synest det er gøy! Det virker ikke som at hun funderer på svaret heller, trolig ser hun det så snart jeg har viklet fra meg regnestykket, men det er virkelig ufattelig for meg. – Og om hun ikke gjør det, så gjør det ikke så mye likevel...
Vi har fulgt boken (ikke helt i tempo - men har vist 3 equations + problemstilling x 2 eller 3 hver dag i det siste), og har kommet til å vise unrelated equations. Det er vel snart på tide å klippe ut forskjellige tegn. Det blir spennende, men som alltid kvier jeg meg for at jeg skal miste kontrollen når det er noe nytt. Enn så lenge har jeg holdt opp kortene for henne, vi har aldri jobbet med kortene utover på gulvet.
En ting jeg lurer på: I boken står det jo forslag på ekvasjoner man kan vise, noen som har noe felles og som kan være spennede for barnet å se i forhold til hverandre. Jeg er kanskje dum, men på prikkekortene står vel ganske sjelden denne typen regnestykker, eller er det jeg som ikke ser? Skal man evt da lage det selv? Har prøvd, men noen ganger har jeg bare gitt opp. Andre ganger har jeg gjort som i boken som foreks vridd og vendt på equations med kalkutaor i hånd som 6 x 14 % 2 = 42, 6 %2 x14 = 42 og 14%2x6=42 som det står i boken, men denne typen har jeg ikke alltid fått til å stemme.
Pluss og minus går jo oftest bra, men divisjon og ganging er det verre med for meg, og særlig med kombinerte regnestykker. Jeg er dust på matte..
Et annet spørsmål. Når jeg nå skal vise sequences for henne (har begynt i dag), hvor mange kan jeg vise i slengen av foreks 2, 4, 6, 8, 10, 12, 14, 16, 18, 20? I dag viste jeg akkurat det, og det var nok ikke for mye, for hun var med hele tiden, men unntak av et glimt vekk rundt 10, 12. Men hvor mange kort, egentlig? Jeg tror ikke jeg har lest det i boken, men de eksemplene de ramser opp er ganske så mange på rad. Er det bare eksempler på hva vi kan vise, eller er det et konkret eksempel, tror dere?
Skal dette være en session, eller skal en session nå inneholde flere typer sequences ? (Da må det vel være for mye med så mange som i eksempelet
) Siden kan man begynne med gangetabeller - det blir nyttig for meg også! Hvordan har dere gjort dette ? Kanskje storebror synest slike ramser er moro også..
Lesingen for lillesøster holdt jeg opp med i mars, for å få mer overskudd til ålingen. Det ble litt tøft med lesing for begge barna og matte da. Hvordan skal jeg gjøre når jeg begynner igjen med lesingen for lillesøster? Har lyst til det nå etterhvert, vil jo ikke at det skal være bortkastet det vi gjorde de månedene. Skal jeg rett og slett gå utfra at hun husker etter over 2 mnd opphold??
(litt lesing har hun fått gjennom storebror. Særlig farlige dyr er hun glad i !)
Lesingen for storebror går bra, selv om jeg antageligvis slurver litt med å vise ordene mange nok ganger etter de 3 x 5 dager som han får først. Det er så mye å holde styr på, jeg er litt rotete, og har ikke fått skikkelig systematikk på dette. Jeg skriver mange bøker med spennede bilder i. Det må det være. Da tar jeg jo utgangspunkt i ord han har sett i det siste. Jeg trøster meg med det som står i boken om at uansett hvor dårlig man leker denne leken så er det bedre enn ingen lek, eller hvordan det nå var formulert. Så ille er det da ikke, og han elsker det virkelig, og krever nye ordkort og nye bøker hver dag. Nye bøker få han hver tredje dag. Det er det jeg klarer å produsere, og flere enn en om gangen blir for vanskelig (for meg...). En bok og to kategorier med ordkort. Det er gøy!!
Har begynt å gi ham problemstillinger som hvor står det og det ordet på siden i boken vi leser (etter vi har lest siden), og det synest han er gøy. Det kan virke som han ser etter første bokstaven, men jeg vet ikke om det bare er for syns skyld... for vi har også lekt litt med bokstavkort (etter tips fra Krisse sin tråd laget jeg disse!), og han synest det er interessant å stave. (og dere husker kanskje dette med LEESING fra tidligere...) Av og til skriver han også, men det er sjelden. Ikke sitt eget navn og slikt, nei, han skriver når jeg foreks ikke har tid til å være sekretær når han komponerer oppskrifter. ”litt vaniljesukker” foreks
Han synest forresten det er helt ulogisk med at mange ord ikke blir stavet slik som man sier dem. Til og begynne med ble det frustrerende, men jeg tror han tar visse system nå, og bare er litt oppgitt over idiotien i det hele... (Hvorfor kunne ikke alle ord skrives slik som hans fine dialekt??) I dag da han skulle poste et brev på posten, og jeg sa at jeg parkerte slik at han trygt kunne gå inn dit for trafikken, stoppet han opp og konkluderte med at - trygt det både begynner og slutter med t, og det er fint, synest jeg, trygt!
Ellers vet jeg at jeg burde gjøre mer av leker med ord på gulvet for han. La ham velge og slikt. Skal bli bedre på det.
Det var litt (!) fra oss. Alt godt til dere, og takk, Krisse og Luvisen, for inspirasjon i trådene deres! Det er så godt at man ikke er alene!
Storebror henter avisen og leter opp i andredelen hvilken av hurtigrutene som kommer og går hver dag 
Hun er alltid ivrig mot ord, og blir alltid superivrig når hun tror det kan bli noe for henne på dataen foreks