
Mat spiser man med glede for å bli mett. Blir barna gitt muligheten til å kjenne seg sultne så spiser de vanlig mat med velbehag og da tror jeg også de har en større glede de gangene de spiser den HERLIGE godisen!
Lørdagsgodis har vi av og til og ikke alltid. Brus drikkes til fødselsdager og jul og spesielle anledninger, ellers ikke. Saft heller ikke. Saft hender det at vi drikker i helgene. Foretrekker forresten heller da å kjøpe en god juice istedenfor å drikke saft.
Barna (og jeg også for den delen) drikker vann til mat og når de er tørste og melk.
I helgene gjør vi ofte noe annet litt utenom det vanlige, baker noen typer brød som vi ikke baker til vanlig eller boller, lager en spesiell ønskemiddag eller kanskje vi koster på oss dessert (efterrett).
Sukret mat og drikke ødelegger virkelig for appetitten og det er merkelig hvor vanlig det synes å ha blitt å gi barn, også de helt små, noe å knaske på eller drikke det jeg vil kalle for søtsaker, søtt drikke, godis eller kaker.
Selv elsker jeg kaker og sjokolade spesielt, men jeg kunne ærlig talt ikke tenke meg å gå å småspise på det dag ut og dag inn (Det BLIR til slutt kvalmt!). Det vil jeg heller ikke utsette barna mine for.
Jeg praktiserer altså verken godis-hele-uken eller totalforbud, men tror på den gyldne middelvei der godis og läsk er noe godt verdt å vente litt på ved siden av den gode hverdagsmaten.
Lettprodukter av mat satser jeg personlig ikke på. Det smaker ikke så særlig godt heller, men er del av trender og mathysteri. Man blir bedre mett av "ekte" vare, synes jeg- og da er det også lettere å holde seg til måtelige mengde, for de som skulle være opptatt av det
God Apetitt, alle barn og foreldre!!

Mamma til to gutter, f-98 og 01.