Meeen, i dag skulle jeg forsøke vogning. Han var veldig trøtt, la han i vognen og spente han fast, hengte foran et teppe. Først var han stille, så jeg vognet litt og ventet. Gråt litt, jeg vognet litt og stoppet. Så gråt han to ganger til, men ble aldri ordentlig trist eller sint. Men, han sovnet faktisk!!! Jippi!
Så, nå gleder jeg meg til å begynne på kuren til helgen, for nå vet jeg at vogningen funker, og da blir det mye enklere på dagtid i alle fall.