I børnehave som 3,5-åring

[Sidi]

Kære mammar og pappar!

Min kære Lasse-gut på 3,5 år er just startet i børnehave (dagis?! ), ca. 3 timer om dagen - efter at have været hemma til nu.
Han tycker om det, men har for vane at sætte hænderne for ørerne, når de voksne taler "højt"/giver ordrer el. lign. til de andre barnan og altså ikke ham selv. Jeg får at vide, at han gør det mange gange på dagen.
Jeg tænker på, om han bliver bange (red?), når de voksne taler med store bogstaver og bare passer på sig selv og holder det dårlige ude?
Det er kanske inte så dumt?
ER der andre, som har erfaring med børn, som starter ude fra hemmet i så "sen" en alder?

Tak for alle svar og kommentarer!

[sigrid]

Hei
Så bra at du har latt din sønn være hjemme så lenge (og at det er tre timer han er i dagis)
Du sier at han nettopp har begynt i dagis og jeg tenker umiddelbart at det kanskje er et beteende han har nå i begynnelsen og hvis dere ser det an litt, så kan det være han slapper mere av nå han er blitt bedre kjent med miljøet og barn og voksne der. Det er jo en tilvenning for ham, det med dagis. Jeg antar folkene der ikke er usedvanlig høylytte og "skrikete", men at de snakker som "folk", for å si det slik
Min eldste sønn kan føle seg ille berørt i situasjoner på skolen, hvor læreren irettesetter andre elever, selv om det ikke dreier seg om ham selv og selv om læreren har en "vanlig" irettesettende tone

[Sidi]

Hej Sigrid,

Tak for svaret - ja, det er sikkert som din søn, der også "beskytter sig selv", når andre udsættes for ubehagelige situationer. Tror du ikke, det er meget sundt? Eller også var det sundere, hvis det ikke rørte dem - men alligevel ikke, for er de jo klar over, der er noget "galt", hvis man kan sige det sådan.
De første par uger (han har gået der 1 måned), reagerede han ikke så, men der var jo også nye og spændende ting at se på...), og så er Lasse jo heller ikke så gammel.

[sigrid]

Situasjonene er kanskje ikke helt sammenliknbare Men sønnen min er av de mere lugna barna i klasserommet og det er jo slik han er. Han stortrives på skolen og det er det viktigste. Jeg forstår deg sånn at sønnen din trives på dagis Behøver han kanskje bare at de voksne tar seg littegrann ekstra tid, setter seg ned på huk til ham og snakker til ham og hjelper til å gjøre situasjonen mindre voldsom for ham
Andre med flere synspunkter

[sigrid]

Hei, håper det går bra med gutten din
Selv er jeg veldig glad over at datamaskinen min er reparert nå etter en uke uten noen tilgang til internett generelt og foreldreforumet spesielt