noen synspunkter på følgende? :
Ikveld var mine barns far her hos oss. Han og jeg bor ikke sammen, og barna er hos meg. Faren var i et dårlig humør og like før han skulle gå kjeftet/"grälade" han på meg angående barna blant annet. Da han skulle gå var han fortsatt veldig sur og han gikk uten å hilse hadet til vår yngste sønn.
Regelen er at han og barna sier hadetbra til hverandre og gir hverandre kyss før han går. Han kan gjøre en stor greie av avskjeden til barnas store begeistring (de vinker i vinduet).
Saken er at ikveld holdt yngstemann på med et spill og lek da faren spurte ham (i en sur og på forhånd forurettet tone): "Skal jeg få en kyss av deg, (navnet) ?"
Gutten sa nei i forbifarten og fortsatte leken, mens eldstemann ga kyss og klem.
Faren snudde dermed på hælen og forsvant ut av døra uten å si hadetbra i det hele tatt.
Dette er noe som skjer når faren er i dårlig humør (jeg kan se på forhånd at han vil komme til å oppføre seg slik).
Jeg lærer barna mine folkeskikk og jeg vil at de også skal ta avskjed når noen, også faren deres selvfølgelig, drar. Derfor er de vant med å si hadet og gi klem og kyss til ham.
Hvis det skjer at noen av dem ikke tar avskjed slik jeg ønsker så insisterer jeg vennlig at "jo, gi et kyss, du og si hadet!- og du kan jo få vinke i vinduet" (veldig populært). Det skal da ikke mere til før de skynder seg fornøyde til faren. Jeg prøver å gå foran med et godt eksempel i den grad faren går med på det og jeg sier iallefall hadetbra på en hyggelig og glad måte!
MEN, ikveld insisterte jeg ikke på at yngstemann skulle gi sin far kyss og hadet, noe jeg altså vanligvis ville gjort i en slik situasjon.
Grunnen er at jeg vet at faren ville ha startet en ny oppildnet tale om hvor meningsløst det er å si hadet når ikke barna lærer, tydeligvis, (så da er det ingen vits i at han han gjør det!!?) og han ville ha snudd på hælen da også.
Dette har nemlig skjedd tidligere og jeg tenker på hvordan opplever barnet det?
At faren likevel ikke vil si hadetbra når man jo likevel viser at man endrer sin oppførsel?
Er det ikke slik at faren da viser i praksis at det er egentlig ikke vits i å si hadet?
I tillegg til at barnet opplever et sint foredrag der det selv omtales på en negativ måte? Så jeg tenkte at nå er det vel bedre at jeg ikke får sønnen til å ta avskjed når faren likevel ikke vil ta avskjed med HAM.
Jeg har tidligere sagt til ham på tomannshånd at han kan vel ta avskjed med barna sine- så de vet at han har gått og så de ser at det er slik man skal gjøre (det kommer ikke av seg selv, slik han forventer det), men er han tilstrekkelig sur bare går han.
Bør jeg insistere likevel til barna selv om de ikke kommer til å få respons fra faren?
(Håper dere forstod norsken
)
Jag måste säga att jag tycker att det är barnsligt av pappan att låta sitt dåliga humör gå ut över sina barn 
Surgubbe 
ursäkta!
